Det røde rom. Tre menn i slutten av 20-årene møtes i tre timer i et lite rødt rom for å og snakke om forhold til fedre og hva det egentlig er man skammer seg over her i livet. Inspirert av August Strindbergs roman, Röda rummet, fra 1879 og Jørgen Leths film Det perfekte mennesket fra 1967, er Det røde rom en film der det uforklarte og absurde møter grunnleggende eksistensielle spørsmål.

Regissert av Ole Magnus Kinapel
Scenografi av Alberte Hummelshøj
Veiledning av Alexander Lind
Kameraassistenter: Marie Suul Brobakke, Güdrun Tara, Eva Dahm-Hein
Medvirkende: Kristian Aalen Berg, Julian Råbu, Eirik Hallert
Produksjonsassistenter: Stine Elkjær Iversen, Cæcilie Andrea Bue


Madagaskar. I april 2017 reiste jeg til Madagaskar for å lage film om min oldefar, Ole Strand, som var misjonær i landet fra 1930 til 1950. Jeg besøkte stedene han hadde bodd og institusjonene han hadde vært med å starte. Det som møtte meg var et fattig land. Madagaskar hadde i 1960 en befolkning på 5 millioner mennesker. I 2017, et drøyt halvt århundre senere er befolkningstallet 25 millioner. Til sammenligning har Norge hatt en økning fra 3,5 millioner til 5,3 millioner på samme tid. En av mange følger av den enorme økningen er fattigdom og en befolkning der 43% er barn under 14 år.

Madagaskar_7802.jpg

På Madagaskar finnes det ikke systemer for søppel, avfall er strødd på bakken og hoper seg opp i byene. Landet mangler infrastruktur, er gjennomkorrupt, få barn gjennomfører grunnutdannelsen og 35% av befolkningen er analfabeter. Barna på Madagaskar har nesten ingenting og setter pris på alt de får, om det er en kulepenn, en gulrot eller en tom vannflaske. Samtidig blir man bedt om å ikke gi ettersom det fordrer en kultur der barna blir tatt ut av skolen for å tigge til familien.

På tross av det møtte jeg mange glade mennesker og det føltes naturlig å lage portretter og forsøke å undersøke hvorvidt menneskenes blikk ville reflektere noe av landets situasjon.

- Ole


Utopia. Roskilde Festival er et harmonisk drømmeland som eksisterer i en kort og intens periode hvert år. Her gjør mennesker som de vil. Og når det er over, så lengter de tilbake. Da passer de ikke helt inn i den vanlige verdenen lenger og holder seg tett til hverandre. Men så går det en stund og så husker de hvordan samfunnet vil at de skal oppføre seg, og vips så passer de inn. Men da er det snart tid igjen.

Du våkner opp i teltet ditt. Nei, vent. Er dette teltet ditt? Du ser deg om, forfjamset, du husker ikke. Hvem eier disse tingene? Rosa sokker med hvite striper. Et par støvler og en paraply. Hvem bruker paraply på Roskilde? Hmm. Jo, sånn var det. Vennen din skulle komme idag. Han måtte komme litt senere på grunn av jobb så det er sikkert tingene hans. Rosa sokker og paraply. Men det ser ikke ut som teltet ditt. Dette er større og har flere rom. Og i en annen farge. Du snur deg. Ops, det ligger noen der. Du løfter dynen forsiktig. Oi, en jente. Søt. Mørkt langt hår med lyse solblekede striper. Og små søte utstående ører. Du skumper borti og sier hei. Du har ligget på teltduken i natt og er stiv som en pinne. Sympatisk, hun fikk madrassen. Husk å kjøpe madrass idag. En sånn halvannen meter bred en, oppblåsbar til to hundre kroner. Og pumpe.

Hei, sier hun. Det må være hennes telt. Hvor er vi, spør du? Det må være lov. Sånt kan man glemme. Så lenge du ikke gir inntrykk av at du har glemt alt. Du kan jo ikke ha vært så pære, siden hun lot deg bli med i teltet. Du blir liggende. Forsøker å sove litt til. Du vil ikke gi inntrykk av at du har hastverk med å komme deg avgårde. Hun sovner og du ser i taket. I ti minutter. Så snur du deg demonstrativt for å vise at du er våken. Vil du ha nummeret mitt, så kan vi ringes senere? Drikke vin og spille ølbowling?

Du sniker deg ut, men kommer ikke langt før du blir avslørt. Utenfor sitter en gjeng og klapper. De kan navnet ditt. Du må ha gjort inntrykk. Du bukker og neier og sier noe de ikke forstår. Du spør om veien hjem. Og slik går dagene.

- Ole

Utopia - en utstilling på Fotografiens Hus i Oslo i 2014.
Artikkel på foto.no: https://foto.no/a/46560