Utopia. Roskilde Festival er et harmonisk drømmeland som eksisterer i en kort og intens periode hvert år. Her gjør mennesker som de vil. Og når det er over, så lengter de tilbake. Da passer de ikke helt inn i den vanlige verden lenger. De har et inntrykk med tilbake som de hjemme gjerne vil forstå. Men det kan de ikke, for det må oppleves på egen hånd. Da hjelper det å holde sammen med andre som også har vært på Roskilde. Til man sakte men sikkert forstår hvordan man skal oppføre seg i den virkelige verden igjen.

"Du våkner opp i teltet ditt. Nei, vent. Er dette teltet ditt? Du ser deg om, forfjamset og husker ingenting. Hvem tilhører alle disse tingene? Rosa sokker med hvite striper. Et par støvler og en paraply. Hvem bruker paraply på Roskilde? Hmm.  Jo, sånn var det. Vennen din skulle komme idag. Han måtte komme litt senere på grunn av jobb så det er sikkert tingene hans. Rosa sokker og paraply. Men, det ser da ikke ut som teltet ditt. Dette er større med flere rom. Og i en annen farge. Du snur deg. Ops, det ligger noen der. Du løfter dynen forsiktig. Nei, men se, en jente. Ganske søt. Mørkt langt hår med lyse solblekede striper. Du skumper borti og sier hei. Du har ligget rett på teltduken hele natten og er stiv som en pinne, mens hun ligger og koser seg på den halv meter brede madrassen. Husk å kjøpe madrass idag. En sånn halvannen meter oppblåsbar til to hundre kroner. Og pumpe.

Hei, sier hun. Det må være hennes telt. Hvor er  vi, spør du? Det må være lov. Det er sånn man glemmer. Så lenge du ikke gir inntrykk av at du har glemt alt. Du kan jo ikke ha vært så vanvittig pære, siden hun lot deg bli med i teltet. Du blir liggende. Forsøker å sove. Må ikke gi inntrykk av at du har hastverk med å komme deg ut. Hun sovner og du ser i taket. I ti minutter. Så snur du deg markant rundt for å vise at du er våken. Vil du ha nummeret mitt, så kan vi ringes senere? Drikke litt vin. Spille ølbowling.

Utenfor sitter hele gjengen. De hoier og klapper når de ser deg. Alle sammen. Du må ha gjort inntrykk. Du bukker og neier og de ler og sier noe du ikke forstår i farten. Du spør om veien for å understreke at du var full i går.

Og slik går dagene."

Utopia - en utstilling på Fotografiens Hus i Oslo fra 2. - 26. oktober 2014. Ta kontakt for prints.

Artikkel på foto.no: https://foto.no/a/46560